Moros y Christianos | fotosandsdalen

Moros y Christianos – muskedundere og maskerade

Hvert år markeres fiestaen Moros y Christianos mange steder i den sørøstlige delen av Spania. I fiestaen gjenopplever man kampene mellom maurere og kristne på den Iberiske halvøya i Middelalderen. Fiestaen varer over flere dager med øredøvende kamper og fargerike opptog.

Skuddene drønner mellom murhusene i de trange, middelaldergatene. Muskedundere, i moderne kopier av modeller fra middelalderen, fylt med gode porsjoner svartkrutt, spyr ut lyd og røyk med voldsom kraft. Turister som opplever dette for første gang, holder seg fortvilet for ørene – uvitende om at her trenger man ørepropper av kraftig kaliber for å bevare hørselen sånn noenlunde i timene etterpå. Skuddene er av en styrke som man kjenner direkte på kroppen som slag i brystet og magen. Men lokalbefolkningen morer deg. Dette har de forberedt og sett fram til hele året. De har også utstyrt seg med solide ørepropper for anledningen.

Krig og forhandlinger

Vi er i på kirkeplassen i Altea, der slagene mellom maurere, berberske pirater og kristne gjenoppleves nok en gang: I et gigantisk slag på en halv time blir det kristne Altea angrepet av maurere, som til slutt makter å invadere borgen i byen. Kampene tar da en pause og man forsøker å løse konflikten ved hjelp av forhandlinger. En utsending står nede på plassen og skriker opp til kongen. Men forhandlingene synes nytteløse og på nytt bryter det ut kamper på kirkeplassen. Og slik fortsetter det neste dag. Nye slag og nye forhandlingsforsøk som feiler. Etter hvert får de kristne forsterkninger fra berbiske pirater. Muskedundrene fylles med krutt på nytt og på nytt og kampene bølger fram og tilbake til hele plassen er røyklagt. Til slutt tvinges maurerne til å forlate borgen, og Altea er nok en gang befridd fra de mauriske okkupantene.

Fotfeste i Valenciaregionen

Fiestaen ”Moros y Christianos” er ikke kun et lokalt fenomen i Altea. Den feires også i landsbyer i regionene Murcia, Castilla-La Mancha og Andalucia. Men fiestaen har fått best fotfeste i Valenciaregionen. Her er det i første rekke Alicanteprovinsen hvor tradisjonene er sterkest. Så godt som hver landsby i denne provinsen har sin egen Moros y Christianos – feiring.

Myter og historiske helter

Spillene som utfolder seg på kirkeplassene, er forskjellig fra landsby til landsby. Hvert sted har sin historie å fortelle fra kampene i middelalderen. Og det er nok å fortelle: I motsetning til maurerne, som på kort tid erobret den iberiske halvøya på 700-tallet, strakte den spanske gjenerobringen seg over flere århundrer. Først i 1492 var den siste mauriske kongen fordrevet fra Granada. I løpet av disse århundrene var det mange slag – med stadige gjenerobringer på begge sider. Fra denne tiden har mange helter og heltedåder funnet vei inn i spansk historie, med El Cid Campeador som den mest berømte. Han var en castillansk adelsmann fra Burgos som erobret Valencia tilbake fra maurerne i 1094. Men allerede 8 år etter ble Valencia gjenerobret av den muslimske hærføreren Masdali. Så skulle det gå ytterligere 125 år før Valencia igjen var på kristne hender.

Mangehundreårig tradisjon

Feiringen av Moros y Christianos har lange tradisjoner. Den aller første skal ha skjedd i Lerida i 1150, med andre ord et par hundre år før maurerne var endelig fordrevet fra halvøya. Men det er først fra begynnelsen av 1400-tallet at feiringen begynte å bre om seg. I 1426 startet feiringen i Murcia, i 1586 kom den til Valencia og fra 1599 i Alicante. I dag er det feiringen i Alcoy som regnes som den mest spektakulære. Fra 1980 er den blitt erklært som en nasjonal turistattraksjon. Her er det flere hundre deltakere som kler seg i tradisjonelle drakter.

Prosesjoner og andre arrangementer

Felles for alle landsbyenes feiringer, ved siden av kampene, er store, fargerike prosesjoner om kveldene. Rekke på rekke med deltakere i tradisjonelle eller fantasifulle drakter bølger seg gjennom den pyntete hovedgaten i landsbyen. Noen deltakere kan være maskert til nesten det ugjenkjennelige. Maurernes opptog en dag – kristnes opptog en annen. Kristne marsjerer taktfast framover – maurerne vugger fra side til side. Ofte er det både hester og kameler med i prosesjonene. Konfetti og fyrverkeri hører også gjerne med.

I tillegg til kamper og prosesjoner foregår det også ulike andre arrangementer de dagene festivalen varer.

Tidspunkter

Festivalen arrangeres de enkelte stedene på ulike tider av året. Eksempelvis i Benidormområdet har Altea sin feiring rundt siste helg i september, Callosa andre helg i oktober, Calpe tredje helg i oktober, Villajoyosa siste helg i juli og nevnte Alcoy har sin feiring i april. Med et enkelt søk på ”Moros y Christianos + bynavn” er det lett å finne ut hvor i området neste festival går av stabelen dersom man tenker seg en tur til den sørøstlige delen av Spania.